Høstferie på "øde øy"

Noen liker store, tjukke, ordrike bøker og andre liker dem tynne og uten unødvendig prat. Mandø er for de sistnevnte. Den er innbydende tynn og lettlest, men under overflaten lurer en psykologisk gripende fortelling om natur og uskyld som går tapt.

Boka er skrevet av Kjersti Vik og er hennes debut-bok.

Den handler om en vennegjeng i 18-19-årsalderen som bestemmer seg for å tilbringe høstferien på den forblåste og gudsforlatte lille danske øya Mandø. Dit - og derifra - kommer man bare når tidevannet trekker seg tilbake så den smale, seks kilometer lange "låningsveien" stiger opp fra havet. Når det er flo sjø, ligger veien under vann og man kommer ingen vei før havet igjen trekker seg tilbake. Vi kommer tett inn på de sju vennene, som fordriver tida med å teste både sine egne, vennenes og naturens grenser. De treffer en av de innfødte, en gutt på deres egen alder, som har levd hele sitt liv på øya og som utfordrer dem ved å være helt annerledes. Maja, som føler seg som femte hjul på vogna i vennegjengen etter hvert som gutter og jenter finner hverandre, bestemmer seg for at Claus skal være hennes prosjekt denne høstferieuka.

Trist, men positiv

Iblant kan man også lese ei bok med et i og for seg tragisk tema og likevel glede seg over den. Det er jo også lystlesing. Åsa Linderborg har skrevet ei gripende - og faktisk positiv - bok om sin oppvekst med en alkoholisert pappa. Boka heter Meg eier ingen. Her forteller hun med stor ømhet og kjærlighet om livet med faren, som hun både elsker og skammer seg over. Han er alenepappa og har nabolagets fineste blomster på balkongen, men starter dagen med å kaste opp gårsdagens øl. Han setter av Åsa i mørket utenfor barnehagen, så hun kan vente der til de åpner. Selv må han på jobb på metallverket i Västerås. Åsa synes han er verdens beste pappa. Åsa vokste opp på 70-tallet og beskriver et miljø der det er stor forskjell på arbeiderklassen, som hennes familie tilhører, og den finere middelklassen.

Hør henne selv fortelle om boka i Bokprogrammet fra NRK: http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/149050

Ekte lystlesing i sommerferien!

Siri Østli var debutant i fjor. Hun har skrevet en herlig, romantisk underholdningsroman med driv. Ikke alle episodene er nødvendigvis like realistiske, men befriende situasjonskomikk er ikke å forakte når man skal lystlese!

Det handler om tretti år gamle Sofie Lind, en mislykket og forvirret kvinne som nettopp har blitt forlatt av en notorisk utro bilmekaniker, for å sitere Cathrine Krøger i Dagbladet 7.12.09. Sofie Lind har et dårlig forhold til sin mor, en snobbete og manipulerende vestkantfrue som forlanger at Sofie, som jobber som dekoratør i Oslo, skal ta seg av alt av forberedelser til den bortskjemte søsterens bryllup, som skal ha som tema "havets hvite skum i bølgenes brus" (!). Samtidig skal hun oppspore sin forsvunne far, slik at han kan følge bruden opp kirkegolvet som seg hør og bør. Fasaden er viktig for mor! (Egentlig har faren stukket av for å leve sammen med ei veldig usnobbete og omfangsrik negresse). For å slippe unna alt dette maset dikter Sofie opp Isak, en ny kjæreste med krevende jobboppdrag i utlandet og som også krever hennes tid. Bestevenninnen Iselin har et forhold til sin sjef, som utvikler seg i en stadig mer problematisk retning og til slutt tar en vending som gjør henne aldeles skrekkslagen. Venninnene prøver så godt de kan å hjelpe hverandre. Det dreier seg om ei bok med mange artige personer og hendelser. Dette var bare litt av hva den inneholder - det er mye mer! F.eks. bor det en nerd i naboleiligheten ...

Boka heter På høye hæler over Grønland. Lån den på biblioteket!

Mamsell Iversen

Hvis du liker kriminalhistorier, burleske og morsomme personskildringer og underfundig humor, kan du stifte bekjentskap med Mamsell Iversen og hennes sambygdinger. "Har du en god potetåker og sterk rygg, kjem du langt i livet", sier a Mamsell Iversen, ei frodig dame i femtiårene, prostituert og veverske i den lille bygda på indre Østlandet en gang på begynnelsen av 1900-tallet.

Pauline Lindstad blir funnet drept i moltemyra oppi Gravberget midt i hundedagene (dvs i overgangen mellom juli og august). "Hundedagane sleiker seg inn og bit seg ut, sa a Mamsell Iversen, ho drog opp stakken og gnudde gikta mot den solvarme dørhella." (s.7). Denne hendelsen griper inn i livene til de fleste i den vesle bygda, bl.a. blir jo flere av innbyggerne misktenkt for å stå bak forbrytelsen. Mange har mye å skjule - både av ting som er relevant for oppklaringen og av andre hemmeligheter. Mamsell Iversen, eller Berte, som hun heter, har oversikten over det meste og gjør seg sine tanker og refleksjoner om folk og forbindelsene mellom dem. Pauline Lindstad treffer vi ikke, da hun ligger "ille tilreidd borti Gravberget" i begynnelsen av boka, men det kryr av spesielle bygdeoriginaler med betegnende navn som man kan more seg over - som f.eks. han Avund Damsetra som "attrådde sin nestes moltemyrer meir enn nokon", som det står... Forfatteren med den grenseløse fantasien heter Sigmund Løvåsen og boka heter naturligvis Mamsell Iversen.