Kreftbok som ikke suger!

Faen ta skjebnen er utrolig nok ikke en trist bok, selv om hovedpersonen lider av uhelbredelig kreft. Det betyr likevel ikke at man ikke blir berørt av boka.

Det handler om 17-åringene Hazel og Augustus, som møtes i støttegruppa for ungdom med kreft. De liker hverandre umiddelbart, og etter hvert blir de også forelsket i hverandre. De er et sjeldent par.  Den ene kjører bil som ei kråke siden det er vanskelig å kløtsje med et kunstig bein. Den andre har slange i nesa og triller rundt på en oksygentank. Ingen av dem er imidlertid skåret for tungebåndet, og det er underholdende å følge samtalene deres.

Gjennom hverdagslige betraktninger og fortellinger fra Hazels liv, om forholdet til foreldrene, til venner og støttegruppa, får vi et innblikk i hvordan det føles å leve som ei dødsdømt og på alle måter annerledes jente. Det er beskrivelser av sykehusopphold og kreftkurer, medisiner og maskiner som skal hjelpe henne å puste. Hazels liv ligner ikke på livet til andre ungdommer på hennes alder.

Likevel er det kjærlighetshistorien som er hovedtema i boka og som løfter stemningen og setter fokus på de viktige tingene i livet.

Hazel er svært opptatt av boka En keiserlig smerte av den nederlandske forfatteren Peter van Houten. Den handler om ei jente som dør av blodkreft, men er ikke den typen kreftbok som suger, ifølge Hazel. Hun har lenge prøvd å komme i kontakt med forfatteren fordi hun ikke er fornøyd med bokas slutt, men han bor i Nederland og er ikke å få tak i. Hun får Augustus til å lese den, og han blir begeistret og besatt av tanken på å få til et møte mellom Hazel og forfatteren. Men kan de to kreftsyke ungdommene klare en strabasiøs reise fra USA til Nederland og hjem igjen, og vil legene anbefale det?

Boka er skrevet av den amerikanske forfatteren John Green. Den anbefales i alle fall på det sterkeste!

Min tid kommer ...

Hans Petter er skolens hakkekylling. Han er blitt mobbet gjennom hele skoletida, og heller ikke siste året på ungdomsskolen går han fri.

Boka inneholder nådeløse skildringer av mobbingen fra skolens verste bølle og plageånd, Andreas og gjengen hans. De ser ut til å drives av regelrett systematisk ondskap. Ondskap er på flere nivå et sentralt tema i boka.

Hans Petters foreldre har aldri bodd sammen, men han har god kontakt med faren, som han treffer regelmessig. På et tidspunkt blir han imidlertid svært skuffet over faren og vil ikke treffe ham mer. Moren er snill og velmenende, men litt fraværende, noe som viser seg å skyldes at hun har innledet et kjærlighetsforhold til sønnens kontaktlærer! Dette gjør jo ikke akkurat situasjonen lettere for Hans Petter…Han tilbringer mye tid alene, ofte på nettet. En dag blir han kontaktet på chat av ei jente som kaller seg Fera og vet urovekkende mye om han. Hun påstår at hun lever i framtida, i år 367 etter noe hun kaller Katastrofen. Hun sier at hun har funnet Hans Petter på en liste med navn, der Andreas også står oppført.

Hans Petter er overbevist om at det er Andreas som står bak henvendelsen og som prøver å lure ham til å utlevere seg. Han utviser i grunnen bemerkelsesverdig nettvett i starten på bekjentskapet med Fera. Etter hvert blir han imidlertid sjarmert av og nysgjerrig på denne merkelige chatte-venninnen. Det er jo ikke dagligdags at noen vil bli venn med akkurat han.

Fera forteller de villeste historier om tiden og samfunnet hun lever i. Det virker som et ganske mekanisk og kaldt samfunn. Hun prøver også å advare Hans Petter når det gjelder den kommende katastrofen, som hun kjenner til, men som han ikke har opplevd ennå...
Ondskapen kan skjule seg der man minst aner det.

Boka er skrevet av Nina Vogt-Østli.

En klassereise - og hjem igjen

Når vi først er inne på romaner med lokal tilknytning, vil jeg anbefale Bård Nannestads roman Da Henrik Husten kom hjem. Forfatteren bodde i Nittedal under oppveksten og har lagt handlingen i debutromanen sin hit.

Boka handler om to barndomskamerater, Frank Berg og Henrik Husten. Begge har hatt en oppvekst preget av overgrep og mobbing. Faren til Frank var fanatisk religiøs og tuktet familien, mens faren til Henrik var alkoholiker og voldelig. Dette førte til at familien ble uglesett i nabolaget.

Det er en engasjerende roman om to menn og forholdet dem imellom, fra barndom og ungdom - inntil Henrik river seg løs og reiser fra hjembygda. Boka åpner med at han uventet dukker opp igjen etter mange år. Han er blitt en kjent professor i København og har dermed foretatt en klassereise i forhold til den han var som barn i Nittedal. Denne hendelsen forstyrrer livet og likevekten til Frank, som aldri kom seg videre. Han er rundt 60 og bor fremdeles i foreldrenes hus i Tumyrveien. Han holder seg til nærområdet og skogen med hunden sin.

Bård Nannestad er psykiatrisk sykepleier og nå bosatt i Arendal. Hans debutroman ble nylig tildelt Sørlandets litteraturpris for 2013.

Mord i Hakadal kirke

Her er en spennende fortelling! Den involverer blant mye annet:

• en uortodoks psykolog med egne private problemer
• kampsport på høyt nivå
• en kontrollerende og temmelig bisk sjefsetterforsker, rank som en linjal i ryggen
• en noe mer medgjørlig lokal lensmannsbetjent, som aldri tar av seg uniformen
• heftig skyping
• en rød anorakk
• hemmelige koder og mønstre

- og en stadig mer intrikat mordetterforskning med tråder langt bakover i de involvertes fortid. Det dreier seg om en seriemorder som har en nøye uttenkt plan å gjennomføre.

Psykologen Ina Grieg bor på Rotnes og har kontor på Mo i etasjen over Peppes Pizza. Familien består ellers av to døtre i barnehagealder (som også kommer i faresonen i løpet av boka) og samboeren Amund, som er spesialpedagog og jobber på Rotnes skole. Ina blir motvillig dratt inn i etterforskningen, siden hun har hatt en tilknytning til ett av mordofrene.

Boka åpner med at en mann myrdes i middelalder-ruinene etter Margareta-kirken i Maridalen. Hendelsen har mange likhetstrekk med mordet på Inas tidligere kollega og elsker, Karsten Scheel. Han ble drept på mystisk vis i Hakadal kirke for fem år siden, og forbrytelsen er aldri blitt oppklart.

Hvis du liker thrillere og syns det kan være artig med en lokal vri, bør du lese Den mørke porten av Lars Mæhle.

I skyggen av dominerende foreldre

I romanen I skyggen av store trær av Kristine Storli Henningsen møter vi to unge voksne hovedpersoner, som føler at livet er i ferd med å gå fra dem.

Regine ser at folk rundt henne etablerer seg med barn og hus og hjem. Hun konstaterer at hun får mindre og mindre til felles med sine gamle venninner, der hun pusler omkring som blomsterdekoratør i en nedleggingstruet blomsterbutikk og venter på at Den Rette skal dukke opp. Nå er hun til alt overmål blitt gravid med sin eldre, gifte elsker, som hun egentlig innser at aldri hadde tenkt å forlate sin kone for Regines skyld. Hun er 34 og ”allerede på overtid” (s.14). Elskeren forlanger at hun skal ta abort, men Regine er ikke så sikker på det.

Karl Henrik er også i 30-årene og jobber i et lite produksjonsselskap som produserer en populær TV-serie, der han skriver alle dialogene mens kollegaen tar æren for suksessen og reiser rundt på møter hos TV-selskapene og mingler med kundene. Karl Henrik har i alle år bodd sammen med sin mor, en svært krevende og dominerende kvinne, som gjør sitt beste for å manipulere sønnen dit hun vil ha ham.

Ved en tilfeldighet møtes disse to på sykehuset, der Karl Henrik besøker moren, som er døende av kreft, og Regine har vært til ultralyd og fått kniven på strupen mht å bestemme seg for om hun skal beholde barnet.

Boka er full av pussige episoder, originale replikker og uventede omskiftinger. Det er en romantisk og morsom feel-good-roman med et underliggende alvor. Skildringen av hvordan hovedpersonene nærmer seg hverandre med forsiktighet, nysgjerrighet og sterk skepsis, er underholdende og sår. Begge har mye å tape, samtidig som den biologiske klokka tikker ubønnhørlig og tilsier at her må det snart handles før det plutselig er for seint.

Men er det mulig at det kan bli full klaff mellom en sjenert blomsterdekoratør som ikke har innfridd sin mors forventninger om studier og karriere og en tøffelhelt av en mammadalt, som bare har språket og replikkunsten sin å hjelpe seg med?

Dette er forfatterens debutroman.

Ingen kom tilbake

Bli hvis du kan. Reis hvis du må av Helga Flatland.

Boka handler om fire unge gutter fra samme bygd, barndomskamerater og de eneste guttene i sin klasse på barneskolen. Det er Tarjei, Kristian, Trygve og Bjørn. Tre av dem verver seg til de norske styrkene i Afghanistan etter militærtjenesten. Vi får høre om deres barndom, oppvekst, ungdomstid og hva som leder dem fram til beslutningen om å reise. Vi blir også kjent med menneskene rundt dem, foreldre, søsken, kjærester, naboer.

Boka er delt inn i fire deler – etter hvem som har fortellerstemmen. Første del fortelles av Tarjei, og starter med at han ikke kan føle beina sine, ikke se, ikke høre - og blodet renner. Han kan ikke bevege seg. Slik skjønner vi allerede helt i begynnelsen av boka at noe har gått veldig galt. I slutten av første del, etter at han har fortalt om livet sitt før Afghanistan-turen, sitter Tarjei, Kristian og Trygve i samme bil, nummer tre i en kolonne mellom Meymaneh og Mazir-i-Sharif. ”Det føles som om jeg er med i en film, som om vi kjører i en kulisse […]” (s. 54). Så smeller det. ”Det tok tre veker før kistene kom heim”, forteller naboen Jon Olav (s. 69).

Annen og tredje del fortelles av henholdsvis naboen og Tarjeis mor. Gradvis trer det fram et klarere bilde av de involverte personene og forholdene dem imellom. Vi aner skjulte sammenhenger og undertrykte hemmeligheter. Fjerde del fortelles av Trygve, som også ble drept i Afghanistan, i likhet med sine kamerater Kristian og Tarjei.

Hvordan skal de gjenlevende kunne leve videre med det faktum at tre av bygdas unge menn ikke er mer?



Foto: Aschehoug forlag



Handgranateple

Denne boka er skrevet av Ingelin Røssland og handler om å bli fascinert og tiltrukket av det stikk motsatte av en selv, om å modnes og forandres gjennom å utforske det ukjente.


Anja bor i ei bygd på Vestlandet sammen med familien sin. Hun er stillferdig, ordentlig og pliktoppfyllende – ikke minst på foreldrenes fruktgård, hvor det alltid er arbeid som skal gjøres, epler som skal plukkes, moreller som skal reddes inn før regnet ødelegger dem, fruktkurver som skal selges til tyske bobilturister osv.

Anja har et vanskelig forhold til foreldrene, som krangler mye. Selv har hun en barndomskamerat, Arild, som etter hvert blir mer interessert i henne enn hun i ham. De drar på fisketurer og prater om alt mulig, men Anja synes etter hvert at han er veldig barnslig. De utvikler seg i ulik takt.

Når Anja skal begynne på videregående, må hun flytte på hybel. Skolen ligger en lang bussreise hjemmefra. Hun føler seg veldig usikker og ensom i begynnelsen og er redd for at hun ikke skal få venner og at hun skal mistrives i byen.

På skolen blir hun kjent med Malin, som begynner i samme klasse. Malin har dårlig rykte – hun røyker, og ikke bare tobakk. Hun drikker og slåss, men likevel vokser det fram et vennskap mellom skikkelige Anja og henne.

Under den ”prektige”, pliktoppfyllende overflaten hos Anja ulmer det et mørke. Hun lar seg drive med strømmen og begynner å vanke i miljøer som tidligere var helt ukjente for henne, havner i dårlig selskap, begynner å skulke og røyke hasj på fester – og er i det hele tatt ikke til å kjenne igjen. Det er i alle fall bedre enn å bli ensom, ressonnerer Anja.

Den tredje søsteren

Nadia skulle vært død.
Hennes søstre Samira og Nazma blir brutalt myrdet, men Nadia klarer å gjemme seg.

Hvem står bak drapene?
Hvorfor ble søstrene drept?
Hva skal skje med Nadia?

Opprullingen av saken tar oss med til lukkede miljøer i Oslo og bortgjemte landsbyer i Pakistan:

Journalisten Mikkel - kollega og venn av Nazma - blir mannen som skal finne løsningen på gåten.

Den tredje søsteren handler om æresdrap, tvangseksteskap og familietradisjoner i en pakistansk familie bosatt i Oslo.

Boka er skrevet av Terje Bjøranger, jurist med erfaring fra politiet og UDI. Den er både spennende og lærerik. Anbefales!

Kjærlighet på UDIs nåde

Romanen Du kan sove her er skrevet av Heidi Marie Kriznik.

Anja jobber på et flyktningmottak og blir kjent med Said, som bor ulovlig i Norge. De blir oppriktig forelsket i hverandre og innleder et forhold. Han frir til henne – for å unngå utkastelse? - og de gifter seg i hans hjemland Marokko, før de bosetter seg i Oslo. Anja er klar over kulturforskjellene og de konfliktene det kan medføre, men kjærligheten er også en drivende kraft. Etter en tid blir forholdet likevel problematisk, og de flytter fra hverandre, men uten å skilles.

Når boka starter ligger Anjas far for døden. Said kommer og sitter sammen med henne på sykehuset og støtter henne i forbindelse med farens død og bisettelse. På dette tidspunktet er det bare noen få måneder igjen til de har vært gift så lenge at Said kan få oppholdstillatelse. Anja er ikke klar for å gjenoppta ekteskapet. Hun er i sorg og kommer i skade for å røpe for politiet, som kommer på bostedskontroll, at hun og Said ikke bor sammen lenger.

Framstillingen av Anja og Said og deres forhold er nyansert. Noen av konfliktene og problemene er sånne som kan oppstå i alle ekteskap. Boka tar ikke stilling til riktig og galt. Det er riktignok et proforma ekteskap. Hvis det ikke var for dette med oppholdstillatelse, ville de kanskje valgt å være samboere. Men de er også oppriktig glad i hverandre. Said kan ikke få jobb uten oppholdstillatelse, så han må jobbe svart for å tjene penger. De bor trangt og kummerlig fordi de ikke har råd til noe bedre. Under sånne betingelser er det ikke nødvendigvis lett å leve sammen, selv om man har samme etniske opprinnelse.

Beskrivelsen av et samfunnssystem som ikke tar hensyn til eller respekterer enkeltmennesket skinner likevel gjennom, særlig tydelig i beskrivelsen av Anjas forsøk på å få kontakt med UDI for å høre hvordan det går med saken om Saids oppholdstillatelse.

Du kan sove her er en roman om et forhold som kanskje er umulig, som i alle fall krever mye av de involverte.

Hvordan det går? Les!

Forbudt kjærlighet

Din vakre jævel starter med et ran og ender med …. Oops, det kan ikke røpes da det ville ødelegge leseropplevelsen.

I alle fall handler det om 15 (snart 16) år gamle Robin og 25 år gamle Hedvig. Robin bor med sin alenemor og to yngre søstre, Hedvig bor alene og planlegger bryllup med sin snille og belevne kjæreste Gustav.

Annethvert kapittel fortelles av Robin og annethvert kapittel av Hedvig. Dermed får vi delta i begges opplevelse av det overraskende, sjokkerende og katastrofale som hender. Det veksler mellom humor og dypt alvor. Det finnes ikke løsning på situasjonen de er kommer opp i, eller gjør det…?

Boka er skrevet av Arne Svingen og Helene Uri, begge erfarne forfattere med bøker både for ungdom og voksne.

Dette kan bokstavlig talt bli en skikkelig lystleseropplevelse...

Fittekvote?

Fittekvote av Axel Hellstenius og Morten Skårdal er ei interessant og spennende bok fra et til nå ganske lukket miljø, nemlig det norske forsvaret. Den handler om ei 20 år gammel jente som verver seg til det norske forsvaret og begynner på befalsskole.

Det handler om å ta valg og om å stå for de valgene man har tatt, selv om det blir ubehagelig. Fittekvote handler også om å bli voksen og om å finne seg selv.

Victoria er en ganske alminnelig jente som lever et behagelig, men kjedelig liv. Hun jobber i morens frisørsalong, har kjæreste og henger sammen med vennene sine, som vanlige ungdommer. Når kjæresten søker seg til befalsskolen, slenger også Victoria i all hemmelighet inn en søknad - for å få være sammen med kjæresten. Han blir mildt sagt forbanna når han oppdager det, men Victoria trosser ham, klarer mot alle odds opptaksprøvene og blir tatt inn som rekrutt.

En tidligere fenrik har bidratt i forbindelse med utgivelsen av boka og sørget for at den gir et ganske realistisk bilde av hva det innebærer å ta militær utdanning i Det norske forsvar.

Foto: Kim Henning Bjorheim/Forsvaret

Den ene forfatteren, Skårdal, er selv yrkesbefal, men boka framstår ikke som noen uforbeholden reklame for forsvaret. Rekruttene settes på beinharde prøvelser, fysisk og psykisk. Befalet er strenge, og spesielt er det en kvinnelig fenrik som er ekstra ute etter jentene. Det er ikke lett å være eneste jente på laget blant gutter som mener at den eneste grunnen til at hun er der, er at hun er kjønnskvotert - tatt opp på ”fittekvote”. Kvinnelig fenrik gjør ikke saken bedre, snarere tvert imot.

Befalselev 2010 Bakke får et enda mer anstrengt forhold til moren sin. Moren mener at Victoria ikke passer i militæret og heller burde holde seg til frisørjobben.

Hun sliter også med et uavklart forhold til faren sin, som ikke bor sammen med dem. Hun har med seg hendelser fra barndommen som plager henne og gir henne mareritt om natta, men som moren har nektet å snakke om.

Boka ble opprinnelig laget som filmmanus. Forfatterne ville lage film, men fikk avslag på søknad om støtte til det. Dermed ble det bok i stedet.

Det fine som flyter forbi

Historien er egentlig på mange måter trist. Men den er fortalt på en vakker måte, og miljøet og personene framstår som ekte. Det er også mange glimt av medmenneskelighet og varme.

Det handler om oppvekst under vanskelige kår i våre dagers London. Hovedpersonen er 14 år gamle Jamie, som bor i slumområdet Little Venice, på feil side av elva. Han bor sammen med moren og hennes stadig skiftende kjærester, som flytter inn og ut. Det er en del vold i hjemmet – ikke alle kjærestene er helt gode. Men forholdet mellom Jamie og mora er varmt og nært, og de har sterk omsorg for hverandre. Jamie er glad i å tegne og har alltid skisseblokk med seg når han er ute. Ellers henger han med kompisene og tenker at lite og ingenting skjer i nabolaget der han bor.

Da dukker den litt tuslete naboen Mr. Allen med ”pedobrillene” opp, ”[…] en litt halvgammel fyr som ingen kjenner, men som alle baksnakker” (s.6) Kompisene mobber Mr. Allen, men Jamie tar sjansen på å bli kjent med han, og det viser seg at han driver med fotografering og har sans for kunst og detaljene i omgivelsene, akkurat som Jamie. Men er det ikke noe som tyder på at det hefter noe suspekt ved Mr. Allen, i og med pedo-ryktene og fotograferingen...? Fin beskrivelse av hvordan ondsinnede rykter kan ødelegge for folk.

Jamie blir også kjent med den 19 år gamle Ariel, som bor i kjellerleiligheten. Han lyver på alderen og opplever en romanse med henne.

Ellers hører vi om gjenger, festing og slåssing, småkriminalitet og vold. Heldigvis viser Jamie selv modenhet og personlig styrke og tar et voksent valg mot slutten av boka. Dermed framstår han som en helstøpt person, som det er håp for - til tross for den triste tilværelsen han sliter med i oppveksten.

Tom Egeland anmeldte boka i VG og kalte den ”en perle av en debutroman”. Han mente at bokas styrke først og fremst ligger i språket. Sjekk bare den poetiske tittelen... 

Debutanten Ida Løkås vant Schibstedts manuskonkurranse med denne boka og har fått mye positiv omtale.

Under verden

... er noe for seg selv - en pussig, men urovekkende roman som fascinerer fra første side.

Den er en jeg-fortelling om ei ung kvinne som flytter (eller flykter?) ut på bygda etter en skilsmisse. Sammen med hunden sin slår hun seg til i ei falleferdig hytte som hun har overtatt etter eks-mannen. Alt fortelles på en tilforlatelig, til tider nesten munter måte, men det merkes snart en ubestemmelig og ubehagelig undertone.

Det er mye å gjøre med å renovere og sette hytta i stand så man kan bo der, mye å ruske opp i, mye gammel skitt og gammelt rask hun må få fram i lyset og kvitte seg med. Det kravler og krafser i vegger, golv og tak og det er en ubestemmelig lukt som ikke slipper taket samme hvor mye hun vasker. Dessuten er det dette Dyret som lusker omkring i skogen som omgir hytta…

Sommeren går over i høst og vinter. Vi følger jeg-personens famlende, men likevel motvillige, forsøk på å bli en del av bygdesamfunnet, på den lokale puben på fredagskveldene og på søndagsmiddager hos familien på nabogården. Hele tiden er det noe som skurrer, noe som ikke blir helt riktig til tross for tilsynelatende velmente forsøk på sosialisering. Da hun røper for naboene at hun skriver, setter de henne på tanken å oppsøke Per Petterson, som bor i samme kommune. Hun blir mer og mer opptatt av den kjente forfatteren og innbiller seg til slutt at hun kjenner ham, selv om de knapt har snakket sammen.

Hun tar jobb på Cubus, men klarer ikke å lære seg navnet til de tre kollegene, slik at hver gang hun nevner dem, heter de noe annet enn sist. Hun virker ikke egentlig interessert i andre mennesker, har i alle fall vanskelig for å slå rot selv om det kanskje er det hun lengter aller mest etter. Gjennom hele boka snakker hun om at det er den dagen hun bestemmer seg for å bli værende. Men så er det ”den umulige sorgen, å komme hjem” … (s. [186])

Boka inneholder vakre naturskildringer fra skogen og landsbygda, morsomme miljøskildringer og språket er spenstig.